Ok. Jeg vet at jeg ikke er saa flink til aa legge ut ting her paa bloggen, men det skal bli bedre. Lover.
Forrige helg dukket det opp et lite stup i min oppadstigende kurve for livstilfredshet… For foerste gang lengtet jeg hjem. Jeg hadde litt vondt i halsen fredag kveld, men tenkte ikke saerlig over det foer jeg vaaknet loerdag morgen med vondt i halsen, hodet, oerene, mage, rygg, armer og ben.. Og jeg som ikke pleier aa bli syk i det hele tatt… Jeg gikk til et legesenter rett ved der jeg bor for aa faa noe smertestillende og noe mot feberen, men endte opp med en pose kinesisk medisin i pulverform. Dette skulle blandes i varmt vann morgen og kveld i en uke. Bleaee.. var ikke akkurat godt. Jeg vet ikke om det var den som hjalp, eller en varm seng, litt medlidenhet over tlf og en snill romvenninne som gikk og kjoepte mat til meg, men heldigvis var jeg allerede neste dag ganske bra, kun tett nese og hosting hang igjen. Naa er jeg nesten kvitt det ogsaa.
Ellers saa er ting forsatt bra, kurven har gjenopptatt sin hoeyde… I helgen var jeg i Indonesia en tur. Men turen ble veldig kort pga daarlig vaer. Vi bodde i straahytter paa en fantastisk strand, og hadde en koselig kveld til tross for litt regn og begrensede oppholdssteder (hyttene inneholdt kun et enkelt toalett, en dusj i taket og en rammemadrass med myggnetting over). Vi vaaknet til lyden av havet og solen som tittet frem bak disen.. Men vi fikk ikke mer enn dyppet taerne i vannet foer det begynte aa striregne, saa vi reiste inn til byen og gjorde litt sightseeing ( et buddha-tempel og en liten fiskelandsby hvor alle hus er bygget paa pinner saa vannet kan stige under dem) foer vi tok baaten tilbake til singapore. Morsomt hvordan det ligger saa naerme men likevel er saa forskjellig.
Naa tilbake til psykologien. Maa begynne litt mer effektiv lesing denne uken. Forloebig er nivaaet ganske lavt, men de lokale studentene jobber hardt, saa vi maa passe paa saa de ikke tar oss igjen=) Foeler litt at vi er tilbake paa ungdonsskolen med lekser og obligatorisk oppmote.. I et fag skal man faktisk selv vurdere paa en skala fra 1 til 10 sin egen innsats i timen. Idiotisk, men ok. Vi maa visst alle friske opp igjen “jeg-er-flink-elev-som-selvfoelgelig-alltid-har-lest-alt-jeg-skal-lese-smilet”, og selvfolgelig forberede oss littegrann til timene=) Her er et bilde av skolens “beste” leseplasser: =)
