Naar man er paa reise rundt om kring er det mange steder man liker seg paa, men ikke saa godt at man vil komme til aa reise dit en gang til. Halog Bay er likevel et sted som staar hoeyt paa listen om jeg skal til Asia igjen (faar ikke lagt ut noen bilder naa, google det og se de fantastiske fjellene!!). I 3 dager noet vi utsikten fra taket av en trebaat (som vi ogsaa sov paa en av nettene), spiste masse sjoemat og besoekte forskjellige strender, huler og smaa landsbyer. En deilig avveksling fra storbyens braak og trafikkaos.

Byen vi er i naa heter Hoi An og ligger ca midt i landet ved oestkysten. Det er veldig koselig her, mye mindre og mer tradisjonell. Inne i gamlebyen er det ikke lov aa kjoere bil, noe vi nyter. I gaar var vi paa kokekurs og laerte aa lage noen tradisjonelle vietnamesiske retter (gled dere!!) og fikk oss skreddersydde kjoler, jakker, og dresser. Det er over 500 skreddere i denne lille byen, og man faar skreddersydde klaer billigere her enn hva de hadde kostet paa H&M hjemme!! Farlig….

Vi har ikke helt planlagt siste uken, men jeg og Elisabeth reiser sannsynligvis herfra i morgen og setter kursen mot Saigon. Om en uke sitter jeg paa flyet hjem, det er rart aa tenke paa. Men jeg gleder meg veldig til aa se alle igjen!!! Og dere som er i Bergen – nyyyt finvaeret (men spar litt til senere i sommer ogsaa..!)!

Kina er stort, ingen tvil om det. Kinesere liker aa snakke hoeyt, tute paa biler de kjoerer forbi, se paa og gjerne snakke aapenbart om utlendinger de ser, holde to fingre opp paa alle bilder de tar (det betyr bare at de er glad!!) og selvsagt aa drive buisniss og spise mat. Jeg tviler heller ikke paa at Katie Melua sin sangtekst stemmer (“There are 9 million bicycles in Beijing…”)

Jeg har smakt mye rar mat. Men heldigvis reiste jeg sammen med min kinesiske venninne og venner av henne viste oss rundt i Shanghai og Huangzou og de var flinke til aa fortelle meg hva alt var for noe slik at jeg slapp aa spise ting jeg ikke vet hva er…! De fortalte meg ogsaa det meste som skjedde rundt meg, uten det tror jeg jeg hadde foelt meg litt forvirret…jeg som er saa nygjerrig liker aa vite hva som skjer! Hehe.. (Og det er jo egentlig ganske mye som skjer hele tiden overalt i Kina…)

Jeg var heldig som fikk reise med en lokal. Du skjoenner – venner hjelper hverande i Kina, uansett. Og venners venner likesaa. Kontakter betyr alt her. Har man besoek i egen by er det ikke maate paa hva man skal ordne i stand og helst betale for ogsaa, gjester maa ofte kjempe hardt for aa betale egen mat..=) Kjaeresten til venninnen til hun jeg reiste med gikk f. eks. og ventet i flere timer kun for aa eskortere oss hjem i taxi naar vi var ferdig aa se det vi skulle se!

Vi fikk kjoert gjennom lansbygda da vi reiste til en “liten” (dvs ca like mange innbyggere som i Norge!!!) by midt mellom Shanghai og Beijing, der min snille reisevenninne kommer fra. Interessant aa se hvordan de gaar med “kinahatter”, holder marked i veikanten paa svart humpete jordveier og bor under veldig enkle forhold. Ganske annerledes enn storbyene.

Beijing-oppholdet besto stort sett av “den forbudte by” og den kinesiske mur. Begge deler var absolutt imponerende! Og litt prute-marked-shopping (skulle saaaa oenske jeg hadde mer plass i kofferten!!!) og ut paa resturranter/barer ute i smaagater om kvelden og slappe av. Deilig.

Uken loep avgaarde, men jeg foeler jeg har faatt med meg veldig mye paa kort tid!!! Naa har jeg kommet til Vietnam (Hanoi) og gleder meg til aa se et ganske annerledes land paa mange maater (men fortsatt masse folk og tuting..). Litt strand og baat blir det ogsaa snart!  Skal proeve aa oppdatere litt oftere naa da jeg har internet paa hotellet og litt bedre tid..!

Jepp, da er semesteret ferdig, og jeg har tatt alle mine 3 eksamener og stått på alle med 99,99% sikkerhet. Så det er jo deilig. I morgen er min siste dag i singapore – det er ikke såå deilig. Men jeg skal reise rundt og oppleve masse mer på flere nye steder!! DET blir deilig. Det som ikke er så deilig er at det er mange bra folk her som jeg ikke får se igjen på lenge, lenge, noen kanskje aldri. Men det som ER deilig er at jeg snart får se venner og familie igjen, og kjæresten min, ikke minst=) Som dere skjønner, er følelsene blandet. (Det er ikke så deilig..) Men det er deilig å leve!!! Snakkes snart.

Vi måtte feire litt før alle reiser til hvert sitt…! Og alle andre som var tilstede fikk høre nasjonalsangen.

..og her smaker jeg “durian”, den singaporske nasjonalfrukten som lukter helt forfeeerdelig, men ikke smakte like ille som den lukter, selv om konsistensen i seg selv gjør den ekkel…huff.